Arrene på armen kan jeg leve med, arrene på hjertet må jeg akseptere
Kathrine var glad og aktiv som ung. Hun gledet seg til å begynne på skolen. Ikke visste hun at skoletiden skulle bli en evig kamp, både fysisk og psykisk. Når de voksne så hva som foregikk og ikke reagerte, ble ikke hverdagen trygg lenger. Det blir mange arr på sjela over tid, etterhvert ble arrene på kroppen også synlig. Likevel møter vi en varm og tydelig Kathrine i denne episoden. Hun vil stoppe mobbing og legge ansvaret der det hører hjemme.